Sommerferie og studiestart

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, ja. Har hatt ferie fra alt som heter blogg siden sist. Men nå er jeg tilbake igjen :-)

Jeg har hatt en innholdsrik og fin sommer, men den gikk så altfor fort. Jeg har vært på hyttetur, på tur i Sverige, Danmark og Tyskland, og jeg har vært på tur til Sogn. Ulike turer med ulikt innhold, men alle turene har vært med på å gi meg nye krefter til ny innsats denne høsten. Resten av sommeren har jeg jobbet på Kiwi. Det er altså så kjekt!

Jaja, så begynte hverdagen igjen sist uke. Barna begynte på skolene sine igjen, og jeg har forberedt meg til studiestart. I går og i dag har jeg vært fersk student på Universitetet i Stavanger. Funksjonslære, sannsynlighetsregning og statistikk er temaene jeg skal fordype meg i dette halvåret. Det blir mye jobbing og lesing, ser jeg. Og så har jeg kommet inn i en gruppe med trivelige studenter, så jeg gleder meg til fortsettelsen. Men midt oppi det hele, kjenner jeg at jeg savner mine tidligere studievenninner fra Notodden. Lykke til jenter! Ønsker dere alt godt videre :-)

Det får være nok for denne gang. Nå skal jeg snart på konsert med The Isaacs! Jeg var på konsert med dem i fjor også, og det ga mersmak, så jeg kan ikke annet enn å høre dem igjen. Herlig bibelsk, inderlig og ekte sang om og til Jesus. Og så liker jeg den musikalske innpakningen deres. JA, jeg gleder meg stort!!

...solen er min beste venn...

Sola skinner inn gjennom kontorvinduet på skolen og varmer meg mer enn jeg faktisk trenger. Men jeg kan jo ikke klage på at sola er til stede. Jeg har jo ønsket at den skal komme. Gardinene får bli "redningen". Så kan jeg jo sitte her og glede meg til en ettermiddag med middag og kaffe på verandaen :-)

Ellers går dagene i et sjog. Jobb på Sira, jobb på Forus, studier på nettet og eksamener som jeg ikke ser i det fjerne lenger - de er jo rett rundt hjørnet, jo! Sukk. Tro om jeg kommer meg helskinnet gjennom dette også. Det vil bare tiden vise. Enn så lenge får jeg nyte øyeblikkene med sol, smilende mennesker og godt fellesskap....

Konfirmasjon

I går hadde vi konfirmasjon for den eldste sønnen vår. Jeg har kost meg hele uken med å bake kaker, lage bordkort, steike sursteik, tenke på alle gjestene som kommer og tenkt på hvordan jeg skulle klare å gjøre dagen fin og spesiell for konfirmanten vår. Og så kom gårsdagen med et fantastisk strålende vær, med blide mennesker på alle kanter, og festen ble så absolutt vellykket. Da er mamma godt fornøyd! Idag reiste resten av overnattingsgjestene hjem igjen, og i morgen er det tilbake til hverdagen. Men da går jeg på jobb med minner etter en opplevelsesrik og minnerik helg som jeg skal ta vare på i hjertet mitt i lang tid.

Ny leilighet - ny start

Så sitter jeg i min nye leilighet i Stavanger. Her skal jeg tilbringe mye av tiden min det neste året. Akkurat nå står det en hel haug med kasser og poser og esker og .... Fullt kaos. Men jeg skal nok få det koselig etterhvert. Idag har jeg kjøpt meg "ny" sofa. Akkurat en sånn sofa jeg har ønsket meg lenge - og den fikk jeg kjøpt via Finn.no. Tenk så bra da: Selgeren ble kvitt den sofaen han ikke hadde plass til, jeg fikk den sofaen jeg ønsket meg til en billig penge og sist men ikkje minst har vi altså vært miljøbevisste. Snakk om "kinderegg" altså!

I morgen skal jeg på jobb. Jeg har vært så heldig og fått meg jobb bare 500 meter fra leiligheten min. Alt ordner seg for snille jenter, ser du ;-)

Notodden for siste gang....

På Notodden igjen. Siste vanlige samlingsuke på tre år. Det er både godt og trist. Godt fordi disse studieårene snart er ferdig, og aldri har jeg jo vært så nært en lærertittel som nå - selv om jeg har halvannet år igjen... Trist fordi jeg nå skal skilles fra studentvennene mine som jeg har delt så mye med disse årene.

Oppdatert værmelding

I dag er det bare et fantastisk vær ute. Sola skinner fra skyfri himmel, og det er herlig å kjenne den gode varmen. Det er lettere å smile når været viser seg fra sin beste side.

Og så har jeg altså flyttet inn i ny leilighet. Praktisk og grei, fullt møblert, så det er liksom ikke så lett å føle at jeg er hjemme der. Men når det går en stund til, så regner jeg med at hjemmefølelsen kommer.

Denne helgen skal jeg pakke ut litt ting og tang, og så venter jeg besøk for første gang i min nye leilighet. Det skal bli kjekt! Og på søndag setter jeg kursen mot Notodden igjen. Det er siste vanlige samlingsuke der før jeg flytter til Stavanger for å studere videre der. Men aller først skal jeg på middagsbesøk til noen gode venner i kveld...

Trist :-(

Jeg har en trist meddelelse å komme med. Mannen min og jeg skal flytte fra hverandre. Det har absolutt ikke vært en lett avgjørelse å ta. Etter mange års iherdig arbeid med å få dette til å fungere, har vi kommet til et punkt der nok er nok. Livet blir ikke alltid slik vi har drømt om at det skulle bli. Så slik er det altså...

Ny værmelding

Da er det siste dag av Notodden-oppholdet for denne gang. Og ja: Jeg er like hel som da jeg kom hit! Tenk det, du, hehe. Og jammen meg har jeg klart å få med meg noe av det faglige stoffet også denne uka. Jeg tror det har skjedd et under her, jeg.... Litt av det dårlige været på innsida har lettet. Våren er på god vei inn i sjel og sinn, og det er bare helt fantastisk!

Før jeg kom til Notodden denne gangen, hadde jeg noen dager med både samtaler, skolearbeid, spa og kos. Det er virkelig herlig å kunne kjenne at vi mennesker kan fungere sammen og ha det greit sammen både i alvor(!) og skjemt. Da får vi de gode samtalene, de gode følelsene og det gode fellesskapet.

I ettermiddag skal jeg kjøre hjem igjen. Det er godt jeg har selskap i bilen, for det er så kjedelig å kjøre så langt alene. Og i morgen skal minstemanns 10-årsdag feires med både barneselskap og familieselskap. Full fres, mye arbeid, litt stress, men samtidig synes jeg det er viktig å markere slike dager for virkelig å gjøre stas på de jeg er så glad i. Så jeg går til verket med stor glede! Hurra for bursdagsbarnet!

Men dette er også en tankevekker for meg. Det er jo så viktig å fortelle de jeg er glad i at jeg setter pris på dem hver eneste dag. Så herved er det sagt :-)

JESUS LEVER!

Uvær ute - uvær inne

Så sitter jeg her igjen og skal prøve å skrive noen ord. Vet ikke helt hva jeg skal si idag....
Det snør ute - og det blåser. Skikkelig ufyselig er det. Og slik har jeg det inni meg idag også. Nedbør, blåst og fullt kaos.... og jeg vet ikke hvordan jeg skal få en slutt på det. Min personlige værmelding sier at dette uværet kommer til å vare en stund, så jeg får jo bare prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg får takke for alle de gode vennene jeg har, for alle gode samtaler og for alle de gode ordene og smilene som varmer hjertet mitt!
God påske!

Sol og smil

Ja, det er ikke langt fra regn til sol - og det er heller ikke langt mellom tårer og smil. Gud har vært lur når han skapte jorda og oss mennesker slik.

Nå sitter jeg her med solen rett i ansiktet, myser kraftig, men jeg kan jo ikke stenge sola ute når den endelig er kommet. Med sola framme, godt plassert i godstolen og med strikketøyet i hendene, så har jeg det ganske bra. Og så kan jeg sitte her og tenke på gode venner, så smiler jeg enda mer. Joda, livet kan være herlig også da...

Regn og tårer...

Det regner ute - og det blåser. Skikkelig ufyselig er det! Det passer sabla godt til hvordan jeg har det inni meg for tida. For inni meg stormer og regner det også ganske mye.

Jeg lurer på når det letter, jeg - både ute og inni meg....

Dramatikk på hjemveien!

I går var jeg en tur til Sandnes sammen med terapiklumpen min. Du kan tro det var greit! Vi koste oss på konditori, fikk handlet nødvendige ting og vi fikk mye tid til å snakke sammen. Til slutt kjørte vi til Sola for å hente to søte jenter som kom på vinterferie til oss.

Turen hjem fikk en bråstopp fem minutt før vi kom hjem. Da fikk vi oppleve at bilen foran oss begynte å brenne. Det har jeg aldri sett før. Jeg skal si det brant fort. Det var både dramatisk og skremmende, men samtidig fasinerende både for meg og alle barna. Bilen ble fullstendig utbrent, men heldigvis gikk det bra med sjåføren :-)

Inn det ene øret og ut det andre...

Jeg er på Notodden - igjen (og ja, jeg kjørte bil!). De to dagene som har gått til nå, har jeg opplevd at det som blir forelest går rett forbi hjernen min. Jeg klarer bare ikke å følge med. I dag har jeg notert og notert - og godt er det, for da kan jeg jo iallfall lese senere om det som har vært forelest i dag. Hva er det som er galt med meg tro? Det kan vel ikke bare være alderen???

Ny måned - nye muligheter

Nå er det jammen meg blitt februar. Når jeg ser tilbake, synes jeg tida har gått fort, men jeg synes samtidig at dagene har vært sabla lange. Selv om dagene mange ganger har vært tunge å komme gjennom, ser jeg jo at jeg har klart å komme meg gjennom disse dagene også. Det er jo en seier i seg selv! Så kan jeg se fremover på februar og håpe at jeg får noen bedre dager denne måneden.

Denne helgen skal ungene våre på "vift", så vi blir to voksne alene hjemme. Det skal bli deilig å kunne slappe av uten at jeg hører "mamma" stadig vekk. Tror det er helt nødvendig innimellom å bare kunne være voksne noen dager, så jeg ser frem til det.

God helg til alle mine venner som jeg fremdeles er glad i og setter stor pris på :-)

SOL!

Gjett hva jeg ser? Sola! Det er bare så utroolig fantastisk å kjenne varmen og lyset fra en lenge fraværende sol. Psyken har så godt av det. For idag er humøret og formen plutselig litt bedre enn den har vært i det siste. Og om en uke kommer sola tilbake til huset vårt også. Det gleder jeg meg til. Inntil videre får jeg nyte sola i friminuttene på skolen.

Stakkars familien min!!!

Stakkars familien min!!! De har måtte ta imot en del frustrasjoner denne helgen. Frustrasjoner over studentuka på Notodden sammen med forelesere som:

• ikke har sansen for pc-bruk i dagens digitale verden


• ikke syns noe om at lærere går likt kledd som studentene/elevene


• syns at jeg som lærer bør kalles "frøken" for at jeg skal kunne ha respekt i klasserommet

Og nok en gang opplevde vi at avtaler ikke ble holdt. Jeg synes vi kjemper for vår rett og utdanning hele tiden, jeg - altfor mye av vår tid går med til slike ting istedet for det faglige.


Men jeg gir meg ikke. Jeg har nemlig tenkt å bli lærer! Jeg skal bli en lærer som respekterer elevene og som forventer respekt igjen. Jeg vil kle meg i de klærne jeg trives i, og elevene mine skal kunne bruke kun navnet mitt når vi snakker sammen. Og den dagen jeg ikke tillater elevene mine å komme med innspill, tanker og refleksjoner om de emnene vi holder på med, da er det på tide å pensjonere seg...

Kjøreforhold

Hjemme igjen etter nok en innholdsrik uke på Notodden. Forrige lørdag snødde det i halvmetersvis og det var umulig å komme seg fram på veiene. Men søndagen var det jo bare flott å kjøre til Notodden. Så returnerte jeg til Sira igår mens naturen viste seg fra sin beste side. Norge er et vakkert land! Og når jeg våkner idag, så ser jeg at snøen laver ned, våt og fæl og sabla glatt - igjen. Snakk om lagelig vær de dagene jeg skulle kjøre! Er det tilfeldigheter eller...

Jaja, så sitter jeg her på Notodden med litt mindre pekefinger på venstre hånd enn igår. Ferskt kjøtt i pastasalaten er jo bra, men kanskje ikke av denne sorten... Pekefingeren min er bandasjert og stor og stiv og bare i veien! Det er altså farlig å være på Notodden, folkens. Lurer på hva som skjer neste gang jeg kommer hit... (Bildet er for øvrig tatt av min kjære studentsamboer. Så vet alle det.)

Snø!

1 cm snø var alt som skulle til! Så var mine barn, tantebarn og "lånebarn" ut av døren på et blunk. De har rent på rumpebrett, laget en bitteliten snømann, lekt kongen på snø(!)haugen, spist sjokolade (for kokken i leken måtte jo ha noe å servere...) og sunget selvdiktede sanger så hele nabolaget (les: elg og rådyr) har hørt det. Jeg blir så glad over å se på denne utrolig herlige livsgleden. Måtte det bare smitte litt...

Godt nytt år!

Så er jeg hjemme igjen etter en fin jul på Knaben. Fem barn og sju voksne har kost seg med mat, gaver, spilling og god prat. Det er fantastisk å kunne være sammen med familie og kose seg i "ordentlige former". Å merke at vi faktisk betyr noe for hverandre, er godt å kjenne på. Og jeg er veldig takknemlig for det.

Tenk at jeg har noen som er så glad i meg, og tenk at jeg har så mange jeg kan være glad i! Det er jo ingen selvfølge. På tampen av dette året må jeg bare få si til familie og venner: Jeg setter stor pris på deg og er glad for at du er en del av livet mitt. Så håper jeg at vi kan ta vare på hverandre også i det nye året. Godt nytt år!

Så er det endelig juleferie. Den har jeg ventet lenge på! Det skal bli godt å få senket skuldrene litt og prøve å nyte familieliv og julehøytid. På lørdag reiser vi til hytta i Knaben for å feire jul der. Det skal bli herlig å komme seg vekk fra alt som burde vært gjort.

Jeg vil ønske deg en riktig god jul!

Matte, tvillinger og vond nakke

Så er høstens eneste eksamen unnagjort. Matteeksamen. Jeg liker jo matte, men det var en ganske spesiell opplevelse å sitte der og arbeide med knallvondt i nakken. Tankene mine kretset mer rundt hvordan jeg skulle sitte for å ha minst mulig vondt fremfor å løse oppgavene. Men jeg tror likevel det gikk ganske bra. Jeg kan nok se langt etter en toppkarakter, men jeg bør vel være fornøyd likevel.

Og så ble jeg "tante" i går. Caroline og Sjur fikk tvillinggutter dagen etter eksamen. Snakk om god timing. Jeg håper de har det bra alle fire.

Ellers sitter jeg her i en stol og kjeder meg fordi jeg ikke kan gjøre noenting som helst uten at nakken min gjør vondt :-( Men jeg bør vel egentlig ikke klage. Det er nok mange andre mennesker som har det mye værre enn meg...

På glattisen...

Notodden er et farlig sted! På lørdag ankom jeg byen og ante fred og ingen fare. Men på søndag skjedde det: Jeg skulle bare ut i bilen, men underveis hadde jeg meg en liten flygetur. Skikkelig Donaldfall rett i bakken. Skulle likt å sett meg selv i fallet. Det var sikkert morsomt å se på. Jeg kunne vel ikke se den ufattelige glatte isen under den nydelige uskyldige snøen...

Så nå sitter jeg her med et lite brist i nakken, og ja, det gjør vondt!!! Men, men. Og legen sier jeg ikke bør lese lenge om gangen. Hahaha, det passer jo fint i disse eksamenstider...

Barnevakt

Så er snart barnevakt-tida over. Jeg har hatt to søte små barn på besøk siden lørdag, og i morgen kommer foreldrene og henter dem hjem igjen. Du kan tro vi har kost oss. Det er lenge siden jeg har hatt 3- og 6-åringer i hus, og jeg kjenner at jeg gleder meg til barnebarna en gang kommer i hus!!! En ting er i allefall sikkert. Jeg skal ikke lage flere barn selv...

Ellers er formen ganske som den pleier. Jeg er trøtt og sliten hele tiden, men klarer å komme meg gjennom hver eneste dag. Det er jo en seier i seg selv for tida. I morgen skal jeg på jobb igjen, og det gleder jeg meg til, heldigvis! Jeg er heldig som har en jobb som jeg trives så utrolig godt med! Et lyspunkt i hverdagen som gjør livet verdt å leve!

Pensumsperre

Her sitter jeg - for n-te gang denne uka - med mattebøkene foran meg. Men klarer jeg å lest i disse bøkene? NEI! Hjernen min har pensumsperre, tror jeg. Sukk i n-te...

Ellers er livet som det pleier. Jeg er trøtt og trøtt og atter trøtt. Jeg sover jo som et blinklys, av og på hele natta. Og snorkingen fra gubben ved siden av meg gjør ikke saken noe bedre. Jada, jeg vet at dette høres ut som en klagesang, men hvor skal jeg få ut frustrasjonen da!

Idag har jeg kost meg sammen med en skravlete nevø. Vi har hengt opp julelys på lekehytta, stjerner i vinduene og satt adventstaken på plass. Det ble så koselig at!

I morgen får vi overnattingsgjester. Vi skal passe på to herlige barn noen dager. Det gleder vi oss til. Og så kommer foreldrene mine på besøk, så plutselig er familien nesten fordoblet. Det er godt vi har stort og praktisk hus. Men mattebøkene blir det vel ikke plass til, tenker jeg....

Eksplosjon

Så har jeg vært på Notodden - igjen - sammen med Volvoen. Volvoen har vært en god følgesvenn mens Hiacen har vært på verksted. Men avslutningen ble ikke så god.

Da jeg kom til Porsgrunn på vei hjem, hørte jeg et kjempesmell. Jeg skjønte ikke hva som skjedde før jeg kikket i speilet i bilen. Bakruta på bilen hadde rett og slett eksplodert og lå i tusen knas på hattehylla! Så der stod jeg i Porsgrunn med et svært hull i bakruta på bilen. Jeg kjørte til nærmeste bensinstasjon (etter litt leting), og der fikk jeg plast og tape og bilen ble plastret sammen på best mulig vis. Så fortsatte hjemturen uten sikt bakover. Og jeg kan vel si at jeg har opplevd mer varme i biler før. Plast er nok ikke så varmeisolerende, nei. Men bilen og jeg kom hjem begge to.

Idag har jeg levert lånebilen tilbake til verkstedet. Det var jo igrunnen godt å bare kunne levere fra seg bilen og ikke tenke på den mer.

Og så har jo Hiacen blitt så utrolig flott! Så nå er det bare velstand i bilenes verden igjen.

Søvnløs

Så sitter jeg her på hybelen på Notodden. Jeg får ikke sove i natt heller. Og så er jeg så ufattelig sliten. Store, sterke Livos er visst ikke så stor og sterk lengre. Etter en halv dags forelesninger på høgskolen er det bare å innse at det ikke nytter å putte mer informasjon inn blant det som er lagra fra før i hjernen. Dette er en merkelig situasjon. Og så jeg som alltid har klart alt... Slik er livet for tida. Men det er vanskelig å innrømme at det er slik. Stoltheten har fått seg en kraftig ripe.

Jaja, ikveld begynte det å snø her. Liker jeg det? Nei, for veiene blir så glatte, og ikke vet jeg hvordan Volvoen liker snø. Det er bare å forberede seg på sakte fart og god tid. Men snømann fikk jeg iallefall laget, hehe...

Fattig trøst

Så er det tid for å reise til Notodden for å studere igjen. Jeg gruer meg til en intens uke med forelesninger og folk på alle kanter "døgnet rundt". Ja, ikke misforstå, da. Jeg stortrives sammen med studievenninnene mine. Ja, de er bare helt fantastiske. Jeg er blitt så utrolig glad i dem disse årene vi har campert sammen om lærerstudiene. Men akkurat nå kunne jeg heller tenke meg å reise til en øde sydhavsøy for bare å være meg selv i stille og fredelige omgivelser.

Tenk å kunne slappe av uten å tenke på oppgaver som burde vært skrevet, avtaler som må følges opp, mennesker jeg burde ha besøkt, ting som burde ha vært gjort. Det er så mye jeg skulle eller burde ha gjort, som jeg rett og slett ikke orker akkurat nå, og det gir meg så utrolig dårlig samvittighet. Skjønner ikke hva jeg er laget av som ikke kan klare å tenke mer på meg selv og på hva som kan være godt for meg. Og etter som jeg har skjønt, er jeg ikke den eneste i verden som har problemer med dette. Er det en god trøst? Nei...

Neida...

Neida, jeg fikk ikke igjen bilen min sist uke. To til tre uker vil det ta, sa verkstedmannen så fint for fem uker siden. Så nå kjører jeg fremdeles rundt i en gammel Volvo som ikke vil lukke vinduene når jeg vil det. Tenk å kjøre rundt i flere kuldegrader med såkalt frisk luft rett inn fra venstre. Helsefarlig er det! Det kan bli både ørebetennelse og kraftig influensa av slikt. Jaja, det er jo bare et par centimeter glipe av og til, men likevel. Moro er det iallfall ikke. Men i slutten av denne uka, da skal jeg få bilen igjen... sa den samme verkstedmannen... Tja, jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg tror jeg får trøste meg med at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves.

Glede

Idag sitter jeg her fullstendig utladet igjen. Men nå sitter jeg med et lite smil rundt munnen. For i går kveld var jeg på tur sammen med 40 ungdommer og bowlet. Hadde jeg igrunnen lyst til det? Både ja og nei. Ja, jeg elsker jo å bowle. Og nei, for jeg orket jo egentlig ikke. Men likevel gjorde jeg det. Og selv om jeg er utrolig sliten nå, er jeg glad for at jeg gikk. For nå sitter jeg her og spoler tilbake til de mange herlige scenene fra bowlinghallen. Du skulle sett innsatsviljen, konkurranseinstinktet, og sist, men ikke minst, gleden som stod tegnet i hele ansiktet når kjeglene endelig ramla ned etter mange forsøk! Jeg kjente en sånn fantastisk herlig glede inni meg da jeg så deres glede. Og gleden fortsatte på veien hjem, for da var visst alle bomkast glemt. Da blir jeg jo så glad på "barna mine" sine vegne fordi de har evne til å reise hjem godt fornøyd for alle kjeglene de klarte å få ned. Det er rett innstilling til livet det!!!

Nødaggregat

Jaja. Endelig er denne dagen over...
Det er egentlig rart dette livet. Oppturer og nedturer kommer om hverandre, og nå er det nedturen som preger hverdagene.
Jeg gleder meg fremdeles litt til å gå på jobb, og det går for så vidt greit - men når jeg kommer hjem igjen, så har jeg brukt opp all energien min. Og så sitter jeg her som en utbrukt vaskefille og lurer på om det kommer noe ny energi til kroppen før jeg skal på jobb i morgen tidlig. Det er så ufattelig frustrerende og slitsomt!
Skulle ønske at det fantes en type nødaggregat for slike livssituasjoner...

Takk for terapiklumpen!

Tidlig en søndagsmorgen står jeg opp før sola. Kaldt, rim på gresset, stille... Herlig å oppleve denne stillheten og roen - alene! Jeg finner plassen min under dyna igjen og står opp igjen noen timer senere. Fremdeles kaldt, rim på gresset, stille... bortsett fra at nå har jeg en 9-åring på fanget som deler sine mange tanker og refleksjoner med meg. Det er herlig det! - og verdifullt! Jeg vil ikke bytte bort denne opplevelsen med den herlige timen i morges... Jeg er heldig som har en slik herlig "terapiklump" i huset!

Sol og havtåke

Idag tidlig satte jeg meg i bilen for å kjøre til Stavanger. Jeg hadde ikke kjørt langt før jeg kunne tenke meg å stoppe langs veien for å nyte varmen fra sola og se på de nydelige høstfargene i naturen. Men jeg hastet videre. Tenkte jeg fikk komme meg til Stavanger, for da kunne jeg heller nyte sola litt der hvis det ble litt ledig tid. Og ledig tid ble det, men var det sol? Jo, for så vidt, men den gjemte seg jo bak havskodden som hadde lagt seg så fint over vestlandsbyen. Skuffende. Tenk det fine været folket i Stavanger gikk glipp av. Havskodden skjulte jo herlighetene. Høstfargene er mye blassere når sola ikke skinner, og så blir det liksom så rått og guffent i skodden. Det kan ikke sammenlignes med varmen fra sola, nei. Jeg fikk gjort unna det jeg skulle i Stavanger og begynte på hjemvei. Jeg måtte kjøre et stykke før jeg møtte sola igjen, men da var jeg også snar med å få stoppe bilen på nærmeste avkjøring. Så fikk jeg til slutt nyte noen fredelige minutter med solvarme og nydelige høstfarger...

Jeg er syk... :-(

Idag er jeg syk. Våkna kvalm og fæl mange ganger i natt, og da morgenen endelig dukka opp var det bare å konstatere: Jeg kunne ikke gå på jobb i dag! Sukk. Så idag har godstolen og sofaen vært mine trofaste følgesvenner. Akkurat nå sitter jeg her og kjenner etter om det er blitt litt bedre, men må nok konstatere det sørgelige faktum at kvalmen er der fortsatt. Syns jeg synd på meg selv? JA! Og trøst mottas med takk...

Ett døgn gammel blogg

Halloen!

Så er denne dagen også snart over, og jeg har vært blogger i et helt døgn. Har vært på jobb og storkost meg sammen med elevene denne dagen også :-) Det er herlig å kunne glede seg til å gå på jobb hver dag!

Ellers har høstkulden satt sitt preg på meg idag. Fryser fra innerst til ytterst, så nå har jeg tent opp i ovnen og håper at kroppen skal finne igjen varmen før jeg skal legge meg. Bakte poteter står og godgjør seg i stekeovnen mens magen min skriker etter et herlig kveldsmåltid. Men før sengetid må jeg nok også prøve å få noe pedagogikktanker inn i vitale deler av kroppen. Spørs bare om de får plass innimellom tanker om bonderomatikk og Greys Anatomy...

Velkommen til min første publisering i blogg

Ja, så er jeg altså med på kjøret, jeg også. Tenk at jeg har laget meg min egen blogg. Hvem skulle trodd det!! Jaja, gled deg nå ikke for tidlig, da. Det er ingen (aller minst meg selv) som vet hvordan denne bloggen vil bli...

Har du noen gode tips og råd å komme med, så mottas de gjerne!

Kos deg i bloggen min :-)