Glede

Idag sitter jeg her fullstendig utladet igjen. Men nå sitter jeg med et lite smil rundt munnen. For i går kveld var jeg på tur sammen med 40 ungdommer og bowlet. Hadde jeg igrunnen lyst til det? Både ja og nei. Ja, jeg elsker jo å bowle. Og nei, for jeg orket jo egentlig ikke. Men likevel gjorde jeg det. Og selv om jeg er utrolig sliten nå, er jeg glad for at jeg gikk. For nå sitter jeg her og spoler tilbake til de mange herlige scenene fra bowlinghallen. Du skulle sett innsatsviljen, konkurranseinstinktet, og sist, men ikke minst, gleden som stod tegnet i hele ansiktet når kjeglene endelig ramla ned etter mange forsøk! Jeg kjente en sånn fantastisk herlig glede inni meg da jeg så deres glede. Og gleden fortsatte på veien hjem, for da var visst alle bomkast glemt. Da blir jeg jo så glad på "barna mine" sine vegne fordi de har evne til å reise hjem godt fornøyd for alle kjeglene de klarte å få ned. Det er rett innstilling til livet det!!!