Notodden for siste gang....

På Notodden igjen. Siste vanlige samlingsuke på tre år. Det er både godt og trist. Godt fordi disse studieårene snart er ferdig, og aldri har jeg jo vært så nært en lærertittel som nå - selv om jeg har halvannet år igjen... Trist fordi jeg nå skal skilles fra studentvennene mine som jeg har delt så mye med disse årene.

Oppdatert værmelding

I dag er det bare et fantastisk vær ute. Sola skinner fra skyfri himmel, og det er herlig å kjenne den gode varmen. Det er lettere å smile når været viser seg fra sin beste side.

Og så har jeg altså flyttet inn i ny leilighet. Praktisk og grei, fullt møblert, så det er liksom ikke så lett å føle at jeg er hjemme der. Men når det går en stund til, så regner jeg med at hjemmefølelsen kommer.

Denne helgen skal jeg pakke ut litt ting og tang, og så venter jeg besøk for første gang i min nye leilighet. Det skal bli kjekt! Og på søndag setter jeg kursen mot Notodden igjen. Det er siste vanlige samlingsuke der før jeg flytter til Stavanger for å studere videre der. Men aller først skal jeg på middagsbesøk til noen gode venner i kveld...

Trist :-(

Jeg har en trist meddelelse å komme med. Mannen min og jeg skal flytte fra hverandre. Det har absolutt ikke vært en lett avgjørelse å ta. Etter mange års iherdig arbeid med å få dette til å fungere, har vi kommet til et punkt der nok er nok. Livet blir ikke alltid slik vi har drømt om at det skulle bli. Så slik er det altså...

Ny værmelding

Da er det siste dag av Notodden-oppholdet for denne gang. Og ja: Jeg er like hel som da jeg kom hit! Tenk det, du, hehe. Og jammen meg har jeg klart å få med meg noe av det faglige stoffet også denne uka. Jeg tror det har skjedd et under her, jeg.... Litt av det dårlige været på innsida har lettet. Våren er på god vei inn i sjel og sinn, og det er bare helt fantastisk!

Før jeg kom til Notodden denne gangen, hadde jeg noen dager med både samtaler, skolearbeid, spa og kos. Det er virkelig herlig å kunne kjenne at vi mennesker kan fungere sammen og ha det greit sammen både i alvor(!) og skjemt. Da får vi de gode samtalene, de gode følelsene og det gode fellesskapet.

I ettermiddag skal jeg kjøre hjem igjen. Det er godt jeg har selskap i bilen, for det er så kjedelig å kjøre så langt alene. Og i morgen skal minstemanns 10-årsdag feires med både barneselskap og familieselskap. Full fres, mye arbeid, litt stress, men samtidig synes jeg det er viktig å markere slike dager for virkelig å gjøre stas på de jeg er så glad i. Så jeg går til verket med stor glede! Hurra for bursdagsbarnet!

Men dette er også en tankevekker for meg. Det er jo så viktig å fortelle de jeg er glad i at jeg setter pris på dem hver eneste dag. Så herved er det sagt :-)