Søvnløs

Så sitter jeg her på hybelen på Notodden. Jeg får ikke sove i natt heller. Og så er jeg så ufattelig sliten. Store, sterke Livos er visst ikke så stor og sterk lengre. Etter en halv dags forelesninger på høgskolen er det bare å innse at det ikke nytter å putte mer informasjon inn blant det som er lagra fra før i hjernen. Dette er en merkelig situasjon. Og så jeg som alltid har klart alt... Slik er livet for tida. Men det er vanskelig å innrømme at det er slik. Stoltheten har fått seg en kraftig ripe.

Jaja, ikveld begynte det å snø her. Liker jeg det? Nei, for veiene blir så glatte, og ikke vet jeg hvordan Volvoen liker snø. Det er bare å forberede seg på sakte fart og god tid. Men snømann fikk jeg iallefall laget, hehe...