Sol og havtåke

Idag tidlig satte jeg meg i bilen for å kjøre til Stavanger. Jeg hadde ikke kjørt langt før jeg kunne tenke meg å stoppe langs veien for å nyte varmen fra sola og se på de nydelige høstfargene i naturen. Men jeg hastet videre. Tenkte jeg fikk komme meg til Stavanger, for da kunne jeg heller nyte sola litt der hvis det ble litt ledig tid. Og ledig tid ble det, men var det sol? Jo, for så vidt, men den gjemte seg jo bak havskodden som hadde lagt seg så fint over vestlandsbyen. Skuffende. Tenk det fine været folket i Stavanger gikk glipp av. Havskodden skjulte jo herlighetene. Høstfargene er mye blassere når sola ikke skinner, og så blir det liksom så rått og guffent i skodden. Det kan ikke sammenlignes med varmen fra sola, nei. Jeg fikk gjort unna det jeg skulle i Stavanger og begynte på hjemvei. Jeg måtte kjøre et stykke før jeg møtte sola igjen, men da var jeg også snar med å få stoppe bilen på nærmeste avkjøring. Så fikk jeg til slutt nyte noen fredelige minutter med solvarme og nydelige høstfarger...